...og litt krise.
Eller krise og krise. Tanker.
Det er året jeg og mine fyller 40. Jeg var tidligere, inntil 2012 begynte, helt sikker på at jeg tok hvert år med humør og ro, og så fordelene ved å være så gammel som jeg er. Tryggheten, tyngden.
Jeg har alt jeg vil ha, og er der jeg vil være. (Stort sett altså, litt skeptisk er det lov å være)
Men så kom det nye året, og mange tanker begynte å dreie seg rundt alder, livslengden, hva man fyller dagene med. Også ble det sånn at jeg fikk hver setning i sanger, bøker og filmer til å handle om alder og livet. Selv sanger jeg har hørt i 25 år. Akkurat som når du var forelska i noen med f.eks en grønn Volvo i 1990, og plutselig så grønne Volvoer overalt.
(Bare et eksempel, altså!)
Nå om dagen nynner jeg på "Underneath my skin there's an eagle" og innbiller meg at den handler om min indre 27-åring. Jeg hører Idyll med Postgiro'n på radio for n'te gang og henger meg opp i:
" Og kanskje en dag vi sees igjen
vi stopper og prater og du blir med meg hjem
så ser vi med tiden hva som skjer
mens vi tenker tilbake på minner og ler "
Vi øver Les Miserables på jobb og disse ordene snakker til meg:
"Then I was young and unafraid
And dreams were made and used and wasted
There was no ransom to be paid
No song unsung, no wine untasted"
Jeg har da aldri lagt merke til ordene "
When she was just a girl, she expected the world" i Coldplays Paradise før?
Også innser jeg at:
* Jeg er eldre enn tannlegen, legen og frisøren min.
* Jeg kan ikke lenger se om en
mann gutt i 20 åra er kjekk eller ikke.
* Jeg kan anslå om menn i 40 og 50-åra (hysj!!) er kjekke eller ikke.
* Jeg har kolleger som ikke var født når vi refererer til ting fra vår barndom og ungdom.
* Jeg har vært voksen halve livet.
* Jeg er av samme generasjon som mange i regjerende makta i stat- og yrkesliv.
I dag har jeg kost meg med å skanne inn bilder fra sommeren 1977.
Og ja, det er meg. (Ikke så rart man ikke ble noen sart liten prinsesse med den looken der!)
Også finner jeg meg stadig i å lete etter og lagre slike visdomsord, uten at jeg egentlig vil vedkjenne meg hangen til pompøse greier. (Men, opp på veggen skal de ikke!)
Ha en god uke, med eller uten tanker om livet.
Hilsen Camilla, 39 år og 7 mnd.